The Man From U.N.C.L.E.
 |
Alexander Waverly, Napoleon Solo og Illya Kuryakin |
U.N.C.L.E.
U.N.C.L.E.s hovedkvarter lå skjult bak en skredderforretning i New York. Inngangen er skjult i et av prøverommene, og kan åpnes ved at Del Floria, innehaveren av forretningen, trykker på buksepressen sin to ganger. Innenfor finnes en resepsjon der en resepsjonist utstyrer de besøkende med et trekantet adgangstegn som festes på venstre side av jakken. Og innenfor finnes selve hovedkvarteret, bl.a. med et kontrollrom fyllt med datamaskiner, kommunikasjonsutstyr og en mengde blinkende lys. De to hovedpersonene, Napoleon Solo og Illya Kuryakin, tilhører begge Seksjon To, Operations and Enforcement. Sjefen deres, Alexander Waverly, tilhører Seksjon En, Policy and Operations. Selv om de andre seksjonene sjelden blir nevnt, består U.N.C.L.E. av tilsammen åtte seksjoner. Disse er:
Seksjon En: Policy and Operations
Seksjon To: Operations and Enforcement
Seksjon Tre: Enforcement and Intelligence
Seksjon Fire: Intelligence and Communications
Seksjon Fem: Communications and Security
Seksjon Seks: Security and Personnel
Seksjon Syv: Public Relations and Propagande
Seksjon Åtte: Research and Development
Agenter og utstyr
U.N.C.L.E.s agenter var utstyrt med to ting som fanget publikums interesse. Det ene var våpnet de var utstyrt med; en ombygd Mauser som kunne bygges ut med skjefte, lengre løp og lyddemper. Et stykke ut i første sesong ble den imidlertidig byttet ut med Walther P-38, som ble regnet for mer stabil. På skjeftet på disse pistolene var det inngravert forbokstaven til agenten den tilhørte. Det andre var sambandet deres. Til å begynne med var den skjult i en sigarettpakke, som de måtte koble til en telefonlinje for å bruke. I sesong to ble den byttet ut med en mindre som kunne skjules i en penn. Agentene tok av hetten, skrudde ut en antenne, og snakket inn i en liten mikrofon. Hver samtale med radioen begynte med linjen "Open channel D", en linje som ble like ofte sitert som Star Treks "Beam me up, Scotty". I de to siste sesongene ble det også innimellom brukt en egen U.N.C.L.E.-bil utsyrt med ymse tilleggsutstyr. Dette var en ombygd Piranha, og det virket som den alltid brøt sammen når den ble brukt.
Napoleon Solo og Illya Kuryakin
Seerene fikk aldri vite mye om bakgrunnen til verken Solo eller Kuryakin. Rolfe beskrev Solo som tidligere soldat med tjeneste i Korea. Han hadde giftet seg som nittenåring, men hadde blitt enkemann etter at konen hadde omkommet i en bilulykke. Han hadde nå en leilighet med utsikt over East River, og var den stolte eier av en 30-fots seilbåt. Bortsett fra en kort henvisning til militørtjenesten, blir ingenting av dette nevnt i serien. Rolfe beskrev Kuryakin enda vagere, bare at han hadde en liten leilighet der han hadde en platesamling under sengen sin. Men det vi får vite, er at Solos hovedinteresse er damer. Han har stadig nye damebekjentskaper i hver episode. De har ofte ingen forbindelse med handlingen, men er bare med for å bygge opp bildet av Solo som en kvinnebedårer. Og mens Solo var den utadvendte, den som fikk med seg den "uskyldige" i hver episode og den som fulgte hjerte mer enn hjerne, var Kuryakin den stille vitenskapsmannen som ofte ble satt til å gjøre alle de praktiske oppgavene. I løpet av de fire sesongene serien varte, ble det nevnt at Kuryakin var fra Kiev, hadde tatt en PhD i Sorbonne og hadde tjenestegjort i den russiske marine. Ved en glipp glemte McCallum, som spilte Kuryakin, å fjerne gifteringen sin under innspillingen av noen av de første episodene. Da McCallum oppdaget dette, fortsatte han å bruke ringen likevel frem til han ble skilt selv i begynnelsen av sesong tre. I løpet av de fire årene serien varte, var det såpass mange produsenter og manusforfattere involvert slik at opplysninger om hovedpersonene ofte motsa hverandre.