Handlingen i Bond-bøkene
Live and Let Die (Leve og la dø)
Gamle gullmynter som stammer fra en sjørøverskatt dukker opp i omløp. Britisk etteretning tror de blir distribuert av gangsteren Mr. Big for å finansiere SMERSH, som han også er medlem av. Bond blir sendt til New York for å jobbe sammen med Felix Leiter om å finne beviser mot Mr. Big. Mr. Big styrer sitt imperium med frykt og overtro, og mange tror han er en reinkarnasjon av Dr. Samedi, en voodoofigur som hersker over de døde.
I Harlem blir de tatt til fange og skilt, og Bond får møte skurken ansikt til ansikt. Hos han møter han også Solitaire, som Mr. Big bruker som sannsigerske. Bond får etterhvert skutt seg ut, men blir nødt til å rømme byen for å unngå Mr. Bigs hevn. Før han drar blir han kontaktet av Solitaire, som blir holdt fanget og vil rømme sammen med han. Bond tar henne med seg på toget mot Florida der de blir tipset om at noen er på ferten av de. De bytter tog umerket, og deres gamle kupe blir sprengt like etter.
Framme i Florida får de mistanke til en fiskeimporter de mener hjelper til med smuglingen av mynter fra Jamaica. Mens de snuser, blir Solitaire kidnappet, og like etter blir Leiter kastet til haier som nesten dreper han. Bond sverger hevn, går tilbake til importøren, finner at smuglingen skjer i tanker med giftig fisk og dreper innehaveren. Så drar han til Jamaica for å finne Mr. Bigs base og redde Solitaire.
På Jamaica får han hjelp av briten Strangeways og skipperen Quarrel. De finner Bigs øy, og Bond drar ut dit når båten hans kommer for å hente mer gull. Under svømmeturen blir han angrepet av både kjempeblekksprut og barracuda. Han får montert en mine på skipets skrog før han må søke ly for flere angrep. Men lyet viser seg å være i Bigs armer, og han bestemmer seg for å drepe han og Solitaire med å dra de etter båten sin over koraller og gjennom haivann. Men de blir ikke dratt langt før minen detonerer. De kommer seg opp på et rev, og kan se Big blir drept av sine egne haier.
Live and Let Die av Ian Fleming
Utgitt første gang i 1954.
Utgitt første gang på norsk i 1957 med tittelen Voodoo-prestens gjenganger, nye utgaver 1966 (med tittelen Å leve og la dø), 1968, 1978, 1984 (med tittelen Leve og la dø) og 2002
